I skulpturparken ved Åkrestrømmen Kulturpark står det tre skulpturer av Rendalens store idrettsmenn. Skulpturene er laget av kunstneren Bjørn Sørvang Hansen.

Sigurd Akre-Aas (1897-1968) kom fra Utstu Akre. (Oslo fekteklubb, sabel, korde, florett)

Han sikret seg gullmedaljer i 8 norgesmesterskap, et nordisk mesterskap og deltok i to olympiader. Han var på fektelandslaget fra 1921-1946 og har et utall landskampseire.

Han var utdannet kjøletekniker og gjorde mange oppfinnelser som ble patentert. (Norsk kjøleteknikk) I dag er dette Norges største kjølegrossist.

Meritter:

Deltagelse i Olympiske leker i Paris i 1924

Deltagelse i Olympiske leker i Antwerpen i 1928

Nordisk mesterskap i Florett: Gull 1927 Stockholm

Norgesmesterskap i Sabel: Gull 1922, 1923, 1925, 1926 og 1928

Norgesmesterskap Kårde: Gull 1926

Norgesmesterskap Florett: Gull 1922,1927

Kongepokalen 1922,1926

Oddbjørn Hagen (1908-1983) kom fra Sundstua på Østsiden av Løvfjorden og var blant verdens beste kombinert- og langrennsløpere på 1930-tallet. Han regnes i dag som en av våre store skikonger.

Under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 tok han sølv på 18 km, sølv i stafett og gull i kombinert.

Han ble verdensmester i kombinert to år på rad i 1934 og 1935.

Holmenkollmedaljen i 1934.

Fem kongepokaler

NM- gull 30 km i 1935 og 1936

Holmenkollen: Gull i kombinert i 1934 og 1935 og gull i 18 km i 1936

Totalt hadde Oddbjørn Hagen 8 seiere i Holmenkollen og arbeidet som skimaker ved siden av.

Han deltok også i hjemmestyrken under 2. verdenskrig.

Tor Svendsberget (1947) kom fra Sjølisand og var en av verdens beste skiskyttere på 60-70-tallet.

Meritter:

VM junior 1967: Gull

VM junior 1968. Gull

VM-sølv 1970 (20 km)

VM-bronse 1973 (20 km)

VM-bronse 1974 (20 km)

5 VM-medaljer i stafett

4 nordiske stafettmesterskap

NM i stafett i 1978

NM skifeltskyting 1977

Tor Svendsberget hadde også mange gode prestasjoner innen skyting og langrenn. Han deltok for Sjølisand og Engerdal sportsklubb og var i de senere årene sportskommentator for Eurosport.

Kilde: «Hva skogene ga oss» av Tor Strømsmoen

Jacob Breda Bull

Ute på tunet på Rendalen bygdemuseum (Bulls fødested og barndomshjem) står Vesleblakken og kjørekaren Ola Jonsen Styggpåjord, kjent fra Bulls diktning. De er formet i bronse av kunstneren Tor Bjørn Skjølsvik.

I veikanten ovenfor muséet, med fin utsikt ned til tunet, er det reist en minnestein, reist av gode venner til ære for Jacob Breda Bull. Innhugget fire bilder: Ulveslaget, Vesleblakken, Fløtar-Lars og Østerdalskongen.

Rett etter å ha passert Mistra innover mot Sølendalsveien står det en minnestein ved veien. Dikteren Jacob Breda Bull`s siste ønske er hugget inn i steinen; «Mitt hjerte må ligge i Rendalsfjellene»

Jacob Breda Bulls gravplass. "Bull-haugen"

Mot slutten av sitt liv ble Jacob Breda Bull stadig mer opptatt av sin egen begravelse, og ikke minst gravplass. Da han fikk vite at Øvre Rendal kommune ikke så seg i stand til å etterkomme forfatterens ønske om å gjøre barndomshjemmet om til Bull-museum, ble han dypt skuffet og rystet langt inn i sjelen. Harde og bitre ord ble sendt fra leiligheten på Fredriksbjerg i København til hjembygdas fortvilte ordfører. Bull henvendte seg så til nabokommunen Ytre Rendal, og det hele endte med at Bull og kona Maria har fått en gedigen gravhaug utenfor Ytre Rendal kirke.

I dag er Rendalen blitt én kommune. Prestegården i Øvre er blitt et veldrevet og godt besøkt Bull-museum og det at Bulls grav ligger i Ytre, gjør kanskje sitt til å binde bygda sterkere sammen. Hele Rendalen har i dag et slags eie-forhold til Jacob Breda Bull. Takket være Bull er dalens historie nedtegnet og levendegjort på en unik måte. Han har gitt bygda en identitet den ellers ikke ville ha hatt.  Kilde: Gunhild Kværness

Bysten av Bull ble satt opp til kirkens 250-års-jubileum i 2001.

Krigsminnesmerker.

Utenfor Ytre Rendal kirke er det reist et minnesmerke over Rendalens krigsseilere under 2. verdenskrig, også kalt «Skogsmatrosene». En bauta er også reist for å hedre minnet om de falne i krigene i 1809, 1814 og 1940-45.

På vestsiden av Rendalen kommunehus står det et minnesmerke for «Fædre som stred» 1808-1814

Løytnant Gunnar Baumann ble skutt i trefninger mellom norske og tyske styrker den 23. april 1940. På Lønrusta ved Storsjøens østside er det satt opp en minnestein på stedet.

Andre bautaer og minnesmerker:

Innover mot Sølendalsveien står en minnestein over budeia som nedkom på hjemveien fra setra med budskapen. Steinen er i grå granitt med en vakker barneprofil gravert inn.«På dette sted fødte Ragnhild Utistu Undseth sin datter Marie 14-9-1894»

Rett etter å ha passert Mistra står nok en minnestein ved veien. Dikteren Jacob Breda Bull`s siste ønske er hugget inn i steinen; «Mitt hjerte må ligge i Rendalsfjellene»

Neste merke ved denne veien er Tvillingvarden. Navnet har den fått etter samekvinnen som nedkom her på ferd over fjellet vinterstid sammen med sin mann. Ingen av tvillingene greide dette brutale møtet med verden i vinterkulda.

I Harrvika (Kværnesodden) finner man ei flomstøtte som viser vannstanden fra bl.a. «Storofsen» i 1978.

I Unsetbrenna er det satt opp ei minnetavle for å minnes de første bureiserne som kom til grenda

På Åkre, midt mellom Oslo og Trondheim, møtes flere veier mot Olav den helliges grav i Nidaros. Her står Åkresteinen, en to meter høy stein som bærer korsmerker som utallige pilegrimer har risset inn. Steinen skal være reist av pilegrimer.

Statuen «Budeia» står oppført på sydsiden av Rendalen kommunehus og er en gave fra Østerdalens Sparebanks kunstfond. Kunstneren er Tone Thiis Schjetne.