Tett ved Gamle Kongevei (fylkesvei 30), like sør for Øvre Rendal kirke, ligger vakre Rendalstunet som omfatter Gamle Berger skole "Gammelskola", Bull-museet/Prestegårdstunet med åtte bygninger og Bergslia med fire bygninger. Tidligere var dette Rendalen bygdemuseum. Rendalstunet er en del av Anno museum.
Gammelskola anno 1899 er fullstendig renovert til sesongen 2021 og oppfyller moderne krav til universell utforming. Her er det f.eks. nå installert heis til andre etasje der man finner interessante utstillinger. Atmosfære og sjarm er beholdt, og i første etasje finner man kafé og landhandleri med lokale produkter. Servering kan nytes i en nybygd vinterhage mot vest. Utenfor blir det hurtigladere for elbiler, og det blir mulighet for tømming fra bobiler og campingvogner like ved.
Åpningstider sommeren 2024:
Rendalstunet er sommeråpent hver dag fra den 1. juli -7. sept. kl. 11.00-17.00. Kafé, landhandleri, gaveartikler, lokale matvarer og info. Her kan du også få guiding i Bullmuséet, besøke skolemuséet, Ottar E. Akres utstilling m.m. Guiding kan også bestilles utenom sesongen.
Prisutdelingsdag søndag den 14. juli
Bullspillet “Blaafjell” 15.-17. august
Omvisning i biografisk og kulturhistorisk museum:
Omvisning vil foregå både i Gammelskola og i Prestegården (som er Bullmuseet) med tilhørende hage og bygninger. Vi ønsker deg velkommen i nydelige historiske omgivelser. Prestegården er en fredet bygning og er barndomshjemmet til forfatteren Jacob Breda Bull som bl.a. skrev den gripende fortellingen om "Vesleblakken". Av andre fortellinger kan "Ulveslaget" nevnes, og de to hundene Ajaks og Hektor sammen med fjordingen Vesleblakken, som alle er sentrale i disse fortellingene, ligger begravd i Prestegårdens hage.
Prestegårdstunet/Bullmuseet rommer i tillegg til hovedbygningen en loftsbygning, et stabbur, et eldhus, ei drengestue, et småfefjøs og en stall. En nyere bygning med toaletter er satt opp på tunet i samme stil. Litt ovenfor Prestegårdstunet finner man Bergslia som rommer ei smie, ei badstu/korntørke, ei kvern og et grisehus. På prestegårdstunet står bronsestatuer på sokkel av både Vesleblakken og drengen Ola Jonsen Styggpåjord som var Vesleblakkens kjørekar. Hovedbygningen fra 1747 er full av gjenstander med tilknytning til Bull eller historiene han skrev, utvendig er tunet gjenoppbygd for å gjenskape prestegården på Bulls tid. På sydsiden er det en flott hage som spesielt soknepresten Samuel Mandall (1748-1843) la sin elsk på og gjorde mye for. Rendalen hagelag holder denne i hevd den dag i dag. Mandall var sokneprest i årene 1787-1827 og unngikk heller ikke J. B. Bulls folkelivsskildringer, da de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, har ham som hovedperson.
Legg turen til Rendalstunet for å oppleve historie, kultur og god servering i en lun og trivelig atmosfære!
Rendalstunet
Rendalstunet har sin spesielle forankring i Gammelprestgården og prestesønnen Jacob Breda Bulls (1853-1930) rike forfatterskap. Bull ble Norges mest leste forfatter, og han ga ut over 60 bøker. Mest kjent er nok fortellingene om Vesleblakken som i årevis var lesepensum for skolebarn i hele landet siden den stod på trykk i Nordahl Rolfsens lesebok. Glomdalsbruden ble filmatisert og hadde premiere i 1926. Den er basert på Bulls historie med samme navn, samt Eline Vangen som også er en historie i Bulls forfatterskap. Filmen er tatt opp i et lagerhus ved Akershus festning, mens utendørsscenene er spilt inn i Øvre Rendal og Bærum. Den er gitt ut på DVD og Blu-ray av Det Danske Filminstitut. Rendølen Bjørn Nysveen gjorde i 1990 film av Tater-Kristen som er basert på Jacob Breda Bulls roman Jutulskaret (1909).
Jacob Breda Bull er best kjent for sine folkelivsskildringer fra Østerdalen i romaner og fortellinger. Han skrev også historiske romaner, samtidsromaner og lyrikk. Han var sønn av sogneprest Matthias Bull og Henriette Margrethe Breda. Han ble student med haud i mai 1876, og var deretter et års tid lærer ved Nickelsens Pigeskole i Kristiania. I april 1878 grunnla han avisen «Dagen» og levde siden som journalist. Han ble gift første gang 29. desember 1876 med Gunvor Sophie Rytterager (1843–1882), andre gang 9. januar 1883 med Anna Maria Augusta Bergløf (født i Stockholm 1855). Han var far til dikteren Olaf Bull.
SIDEN ER UNDER REVIDERING